Brennesle – superplanten som nærer, gjødsler og varmer

Jeg kan ikke huske når jeg oppdaget brenneslas kraft, men det forandret livet mitt.

Kanskje leste jeg at brennesla kan bli til klær i en bok? Kanskje hørte jeg det i et eventyr, et nettsøk eller fra noen som fortalte? Jeg skulle ønske jeg kunne huske, for det endret livet mitt. Det kan høres sprøtt ut at en plante kan påvirke et menneske slik, men for meg har det å bli kjent med «min plante», vært en prosess som jeg ikke kunne klart meg uten.

Jakten på mening

Tenk deg et gjennomsnittlig liv der du går på jobb, henter unger, handler, går tur i skogen iblant, liker å ha blomster rundt deg, prøver deg på tomatdyrking, går ut og spiser, drikker vin og lever et helt vanlig liv.

Men noe mangler, noe viktig som det er vanskelig å få tak i. Hva kan det være? Du søker, finner, mister, og søker igjen. Så kjenner du at den er borte – tilhørigheten til naturen. Det grunnleggende, enkle. Hvordan kan vi få den tilbake?

For min del begynte det i hagen. Jeg dyrket og spiste egne grønnsaker og urter. Prøvde meg fram i hagen, og erfarte mens kunnskapen økte. Så var det på tide å bevege seg til skogen, buskaset og grøftekantene. Hva kunne brukes av det som finnes her?

Her traff jeg brennesla. Som stikker, svir og må behandles med respekt. Klipp stilken helt nederst, men ikke dra opp røttene. Fjern hvert enkelt blad forsiktig så du ikke drar i stykker fibrene.

For hver stengel jeg plukket forsto jeg mer av hvordan den vil behandles og brukes. Jeg plukket, renset, skrapet, kardet og spant egen tråd. Samtidig begynte jeg å føle den naturlige tilhørigheten som satt i kroppen da jeg var liten! Den som barn har naturlig, men som ofte forsvinner på veien. Slik koblet jeg meg på det naturlige livet igjen.

Flere funksjoner

Brennesle – Urtica Diotica –  er en av de mest fantastiske plantene du finner i norsk flora. Den har lange brukstradisjoner både her til lands og i andre europeiske land. Proppfull av næringsstoffer og sterke fibre, kan den brukes til både mat, drikke, medisin, gjødsel og tekstiler.

Om våren kan vi spise skuddene og om høstene er frøene nyttige. Brennesle er nydelig i suppe, paier, pesto og som te. Ingenting er som å gå ut en litt kald men solfylt vårettermiddag for å plukke inn skudd til suppekoking. De er proppfulle av næring som plantene bruker til å vokse seg kraftige, men gir også gir en skjerv til oss mennesker som kan trenge påfyll etter vinteren.

Nesla er også nyttig for husdyr og insekter. Neslesommerfuglens larver er avhengige av brennesla for å få nok mat. Mange bruker også brennesle i naturmedisinsk øyemed. Den er super gjødsel i hage og grønnsaksbed, med masse nitrogen som jorda kan trenge påfyll av i løpet av sommerens vekstsesong.

I tilegg altså: fiber. Det kan brukes til klær men er også god til tau, rep og hyssing som blir sterke og kan brukes til mye i en permakulturhage.

Brennesla er et godt eksempel på permakulturtankegang, hvor vi ønsker at hver komponent i hagen er til nytte på flere områder. Den gir oss også et eksempel på hvordan vi kan snu utfordringer til muligheter, slik «ugresset» er til nytte og hører hjemme i permakulturhagen.

Tekstilfiber med potensiale

Noen av de første klærne folk lagde var av brennesle, bruken av nesleklær har flere tusen års historie. Tidligere har det blitt tatt for gitt at det har vært lin eller hamp som har vært brukt, men nyere arkeologiske undersøkelser peker mot nesla. Det har blitt gjort funn fra vikingtiden og tidligere som viser at det er sannsynlig at brennesle i perioder har blitt brukt på lik linje med lin og hamp. I Tyskland ble brenneslefiber brukt i soldatenes uniformer, fordi det var de tekstilfibrene de kunne få tak i.

Så hvorfor brukes den ikke til tekstiler i dag?

Det har blitt gjort undersøkelser som viser at det er noe mindre mengde fiber pr plante av brennesle enn lin og hamp. Dette kan ha gjort at brennesla ble mindre populær i et samfunn som tenker mest på inntjening og kostnadseffektivitet.

Så hvordan er mulighetene for å få brennesla tilbake som tekstilplante? Har det noe for seg utover det å ta vare på historien og gammel kunnskap for sin egen verdi?

Jeg tror det.

I dag bruker vi mest bomull, viskose, ull og syntetiske fibre i tekstilindustrien. De syntetiske utgjør i dag over 60 prosent, og lages av ikkefornybar olje, som ikke er bærekraftig. Bomullsproduksjon bruker enormt mye vann og fører til CO2 utslipp, og vi trenger derfor endringer i tekstilindustrien. Her kommer brennesle inn som et mer bærekraftig alternativ.

Tilgjengelig for mange

Jeg synes brennesle blir til behagelige klær som puster godt. Det finnes mange ulike nesleplanter i verden. I fjellene i Nepal og India vokser en variant som gir rikelig med fiber og som egner seg godt til tekstilfiber. Planten vokser vilt og rikelig. Dette gir en unik mulighet for småskalavirksomhet med mulighet for økt inntjening og bedre leveforhold her. Dette er noe av det jeg liker godt med nesleplanta; den gir muligheter til alle også til de uten penger. Den vokser vilt, i overflod og kan plukkes av alle. En plante skapt for grasrotopprør og motmakt!

Brennesle kan også kultiveres, for eksempel dyrker enkelte bønder i Tyskland allerede brennesle kommersielt. Uansett så kommer brennesleplanter fra en utømmelig kilde så lenge vi ikke drar den opp med rota. Den trives overalt, det er jo derfor den blir sett på som ugress. Startes det opp storskalaproduksjon med kjemikalier og industrialisering er vi på kort sikt like langt. Men kan vi bruke dette nygamle tekstilfibret til å endre måten vi produserer tekstil på, kan det gi oss rike muligheter for bærekraftige endringer.

Det som ligger bak

Så hva har dette med oss å gjøre? Her hvor vi dyrker vårt eget og prøver å leve mer miljøvennlig? For meg har reisen med brennesleplanta gitt meg nye tanker og ideer på flere plan. Både i det store globale perspektivet med tekstilindustri og bærekraftige endringer på et høyt strukturelt nivå. Men også videre til min indre opplevelse av tilværelsen.

Å lage brenneslegarn har økt min respekt for arbeidet som ligger bak klærne vi bruker og kaster. Når man bruker hele vinteren på å lage nok materiale til en bitteliten veske, forstår man både hvor mye slit det er for andre å lage klær. Både i dagens tekstilindustri, men også historisk sett, før alt gikk på samlebånd.

Gjenoppdaget tilknytning

Men politikk og filosofi til side, står jeg igjen med den enkle gleden det er å mestre et håndverk. Gleden over å være kreativ, skape noe selv, og å ha funnet en løsning på et tilsynelatende problem. Gleden over å oppdage grøftekanten med både brennesle og annet spennende, i overgangen mellom kultur og natur.

Å jobbe med brennesle har gitt meg mulighet til å filosofere. Å jobbe med en plante fra voksested til å kunne bruke et klesplagg, har gjort at jeg har gjenoppdaget naturforbindelsen som moderne menneske. Å oppdage den opprinnelige, grunnleggende tilknytningen vi kan ha til naturen har vært magisk.

Artikkelen ble først publisert i Norsk permakulturforenings magasin, Perma, nr 1/2021.